Kunsten å avlyse planer uten å hate deg selv for det

Du har gledet deg til det hele uka.

Eller i hvert fall… du gledet deg da du sa ja.

Nå har dagen kommet, det sosiale batteriet blinker rødt, det å kle på seg føles plutselig som et stort prosjekt, og hjernen har startet forhandlingene.

Kanskje jeg føler meg bedre når jeg først kommer dit.

Men hva hvis jeg ikke gjør det?

Jeg kan jo ikke avlyse nå.

De kommer til å tro at jeg er helt håpløs.

Kanskje jeg bare burde forsvinne og starte et nytt liv et annet sted.

Alt dette fordi du egentlig ikke orker å dra ut og ta en kaffe.

Velkommen til den overraskende kompliserte kunsten å avlyse planer.

Hvorfor føles det så ille å avlyse?

For noe som i teorien kan gjøres med én melding, kan det å avlyse planer skape imponerende mye følelsesmessig kaos.

Du bestemmer deg ikke bare for om du skal bli hjemme. Plutselig tenker du på hva den andre personen kommer til å tro, om du skuffer dem, og om denne ene avgjørelsen på en eller annen måte beviser at du er en dårlig venn.

Og hvis du overtenker?

Gratulerer. Hjernen har nå åpnet full etterforskning.

Var meldingen min for kort?

Burde jeg si unnskyld en gang til?

De svarte «null stress».

Men mente de egentlig null stress?

Noen ganger blir den dårlige samvittigheten mer slitsom enn planene i seg selv.

Noen ganger har du rett og slett ikke mer å gi

Energien din er ikke lik hver dag.

Du kan ha hatt en stressende uke. Du kan være mentalt utslitt. Kanskje du har brukt hele dagen på jobb, pratet med folk, løst problemer eller bare prøvd å holde deg samlet.

Når kvelden kommer, kan personen som entusiastisk sa «Ja, lørdag passer perfekt!» føles som en altfor optimistisk fremmed.

Det betyr ikke at du ikke bryr deg om menneskene du skulle møte.

Noen ganger har du bare nådd grensa di.

Men hva hvis jeg egentlig bare unngår alt?

Her blir det litt mer komplisert.

Å avlyse fordi du faktisk trenger ro kan være sunt. Å avlyse alt fordi det alltid føles tryggere å bli hjemme, kan noen ganger gjøre at du trekker deg mer unna enn du egentlig ønsker.

Et spørsmål som kan være nyttig å stille seg er:

«Vil det å bli hjemme hjelpe meg å hente meg inn, eller blir jeg hjemme fordi angsten tar avgjørelsen for meg?»

Du vil ikke alltid vite svaret.

Vi er mennesker. Vi har dessverre ikke en batteriprosent som svever over hodet.

Selv om det, for å være ærlig, hadde løst ganske mange problemer.

Du trenger ikke skrive en hel avhandling som unnskyldning

Av en eller annen grunn kan det å avlyse planer få oss til å føle at vi skriver en offentlig uttalelse.

Hei, jeg er SÅ utrolig lei meg og jeg skjønner helt hvis du blir irritert og jeg lover at jeg egentlig ikke pleier å være sånn og—

Stopp.

Du trenger ikke tolv avsnitt eller en komplisert forklaring.

Du kan være både hyggelig og ærlig:

«Hei, beklager, men jeg er helt utslitt i dag og tror ikke jeg har energi til i kveld. Kan vi finne en annen dag?»

Det holder.

Du viser hensyn, forklarer hva du trenger og viser samtidig at du fortsatt ønsker å møtes.

Ingen forsvarstale nødvendig.

Spiralen etterpå

Du gjorde det.

Du avlyste.

Frihet.

I omtrent sju sekunder.

Så begynner det:

De har ikke svart ennå.

Det har gått seks minutter.

De hater meg definitivt.

Mennesker som bryr seg om deg, vurderer som regel ikke hele forholdet deres ut fra én avlyst avtale.

Vennene dine blir også slitne. De har også sagt ja til ting de senere skulle ønske de kunne slippe. De har sannsynligvis også stirret på telefonen og prøvd å finne ut hvordan de kan avlyse uten å virke frekke.

De fleste av oss er langt mer forståelsesfulle overfor andre enn vi er overfor oss selv.

Hvile er ikke noe du må gjøre deg fortjent til

Mange av oss går rundt med en merkelig idé om at hvile må være fortjent.

Du kan hvile når du er ferdig med alt.

Når du har vært produktiv nok.

Når du har en «god nok» grunn.

Men noen ganger er du bare sliten.

Mentalt. Sosialt. Følelsesmessig.

Og noen ganger er det grunn nok.

Du trenger heller ikke bruke kvelden du avlyste på å rydde huset, trene, lage mat for hele uka og bli et nytt menneske før klokka ni.

Du har lov til å ligge på sofaen og se noe du allerede har sett fjorten ganger.

Det teller også.

Å avlyse betyr ikke at du ikke bryr deg

Det at du trenger avstand fra mennesker betyr ikke nødvendigvis at du bryr deg mindre om dem.

Begrenset energi gjør deg ikke automatisk upålitelig.

Og det å trenge en rolig kveld gjør deg ikke usosial.

Noen ganger handler det å ta vare på seg selv om å møte opp.

Andre ganger handler det om å vite når du ikke klarer det.

Poenget er ikke at man skal avlyse alt uten å bry seg om andres følelser. Poenget er at du ikke trenger å behandle deg selv som et dårlig menneske hver gang du innser at du ikke har mer å gi den dagen.

Vennskap og relasjoner bygges ikke på perfekt oppmøte.

De bygges på ærlighet, forståelse og det å stille opp for hverandre over tid.

Så… kan jeg avlyse?

Kanskje.

Veldig hjelpsomt, jeg vet.

Men før den dårlige samvittigheten tar over, husk dette:

Du har lov til å ha grenser.

Du har lov til å være sliten.

Du har lov til å ombestemme deg når energien endrer seg.

Vær hensynsfull. Vær ærlig. Finn en ny dag når du kan.

Og prøv så å ikke bruke hele kvelden på å analysere om punktumet etter «null stress.» betyr at de egentlig er kjempesure.

Det gjør det sannsynligvis ikke.

Sannsynligvis.

Nå kan overtenkerhjernen få fri. 🖤

For overtenkere, av overtenkere.

— Lumo